Peter, klippen og fristeren

I Matteus 16,16 bekjenner Peter Jesus som Messias, Guds sønn. Dette fører til at Jesus kaller ham klippen som han skal bygge sin kirke på, priser ham salig og vil gi ham "himmelrikets nøkler". Peter har virkelig skjønt det. Det som ingen andre har fått tak i ennå, uansett hvor kyndige de er i skriftene og deres betydninger.

Men så snur det en smule. Bekjennelsen starter på et vis et nytt avsnitt i Matteus' evangelium, hvor Jesus  fortsetter med hva som skal skje med ham. Han bringer inn et aspekt som ikke var helt i takt med forståelsen av den frelseren de ventet på: Lidelsesaspektet. Han skulle tas livet av. Peter reagerer sterkt og oppfarende: "Gud fri deg, Herre! Dette må aldri hende deg!" (vers 22b)

Om dette ikke nødvendigvis skjedde rett etterpå, er det i evangelistens øyne en klar sammenheng mellom de to avsnittene (..fra da av begynte..). Og fra å ha vært omtalt som selve Klippen kirken (menigheten) skulle bygges på, er Peter plutselig fristeren selv. Jesus svarer: "Vik bak meg, Satan! Du vil bare føre meg til fall. Du har ikke tanke for det som Gud vil, bare for det som mennesker vil." (vers 23)

Fra Klippe til Satan, altså. Men Jesus sier nettopp hva det dreier seg om: ..det som mennesker vil.  Ja, Peter hadde skjønt hvem Jesus var og bekjent det (her ligger jo også selve frelsesnøkkelen), men så trår han feil. Hans Kvalbein sier det slik: "Kombinasjonen av hans (Peters) hengivelse til Jesus og hans uforstand om Guds vilje er farlig. Han har bekjent Jesus som Messias, men tror han vet bedre enn Messias hvor veien videre går." (Fortolkning til Matteusevangeliet, Bd. 2, s. 74)

For meg betyr dette noe så uhørt som at Guds vilje er viktigere og riktigere enn menneskers vilje. Viktigere enn min vilje. Dessuten er dette nok et eksempel på hva som bor i disse eldgamle tekstene, som mange ynder å kalle eventyr. Jeg kaller det ikke eventyr. Jeg kaller det liv og kraft.

Synopsis

Anbefalt julelesing: et dypdykk i evangeliene i Det Nye Testamente, for eksempel ved å sammenlikne fremstillingen av Jesu liv i de tre såkalte "synoptiske" (Markus, Lukas, Matteus). Vinkling og rekkefølge kan være litt forskjellig, forfatterene har lagt vekt på forskjellige poenger eller på å nå forskjellige grupper av mennesker. Det fantastiske er hvor aktuelle disse eldgamle skriftene er, og hvordan nettopp forskjellene i fremstillingene kan tale til forskjellige mennesker også idag.

Stikker man nesa godt inn i disse tekstene, vil man ikke bare kunne finne mange nivåer og bakenforliggende elementer til ren litterær forlystelse, men her ligger også selve veien til Gud, veien til frelse gjennom Hans sønn. Evangeliene forteller om historiens ubestridt mest betydningsfulle person, og er tekster fulle av kraft og kjærlighet. Budskapet er godt. Budskapet er alvorlig. Sterkt. Av livsviktig betydning.

Hvis dette med frelsen er noe fjernt, uinteressant eller ubetydelig for deg, kan du jo bare lese tekstene som de over 1900 år gamle litterære prakteksemplarene de er. Men pass deg, Guds kraft er sterke saker:-)

Tilfeldighet

Det lille mennesket som kryper rundt på gulvet her, som foreløpig ikke kan si stort mer enn ndæ ndæ eller bababa eller mamama , sier meg likevel ganske mye om Han som har skapt henne.

Hun er helt unik, ingen er lik henne. Hun kan lyse opp den mørkeste dag med smilet sitt. Hun bringer fram den dypest mulige menneskelig omsorg. I tillegg er hun vakrest i verden.

Tenk bare hvilken skjønnhet, hvilket lys, hvilken ubegripelige omsorg som er hos Gud, Skaperen av denne fantastiske lille jenta. Det kan ikke forklares med ord eller fattes med menneskelig klokskap eller fornuft.

En tilfeldighet, sier du? Særlig. Den går jeg ikke på. Et smell, helt tilfeldig, en utvikling fra ingenting. Ikke tale om.

Avhengig

Jeg er avhengig av Gud. Nei, ikke avhengig av en gud. Avhengig av Gud, Han som skaper og opprettholder. Han som er kjærlighet og rettferdighet. Han som selv er uforanderlig, men forandrer alt.

Jeg er avhengig av Jesus, og av at Han lot seg henge på et kors for å dø. Han er min redning, min Herre. Han fyller naturlig den lengselen som var i meg, tomheten. Han åpner veien til Gud.

Jeg er også avhengig av Den Hellige Ånd, Han som gjorde sin inntreden på pinsedagen, som lot disiplene "tale i andre tunger" (Apg 2, 4) slik at noen trodde de var "fulle av søt vin" (Apg 2, 13), mens mange fra andre folkeslag undret seg da de hørte sine egne språk bli talt av galileere. Den samme Ånd har overbevist meg om troens sannheter.

Bloggpappa

Nå var det på tide å opprette blogg nr 2. Navnet skulle vel være beskrivende nok. Selv om klesvasken roper og bebisen stadig søker å komme over det (abnorme) hinderet som står i veien for denne svært så interessante laptopen (hinder: pappa på gulvet): Skal jeg bedrive storstilt blogging, så må det være nå, i forbindelse med min lange pappaperm. Foreløpig altså Christianblogg og Jesusblogg. Kanskje kommer Rakelbloggen også?

Kommentarer fra mine (mange?) lesere mottas med takk:-)